Fisketips i pdf. format
Artikkelen er skrevet av Øistein Winther og Erlend Milde for Bjørgvin Havfiskeklubb
HAVFISKE:
Om Havfiske, så menes direkte utslipp, med stang og snelle.
De som driver med havfiske kan være i en gruppe i en bedrift som har felles interesser, det kan være en gruppe privat personer med felles interesse for Havfiske.
Vi er opptatt av Havfiske i "organiserte" forhold, som å være medlem i en Havfiskeklubb / Forening som også er medlem i Norges Havfiskeforbund.
Et annet godt organisert sted å være medlem i er Norges jeger og fiskeforbund, men der er Havfiske bare en liten del av deres organisasjon.
Som medlem i en Havfiskeklubb / forening, så kan en delta på klubbens felles aktiviteter som eks. klubbmøter, klubbturer og klubbmesterskap.
Er klubben tilsluttet NHF. så kan en også delta på deres Havfiskefestivaler og andre arrangemang i deres regi.
Om en kan kalle Havfiske for en sport eller hobby, så sier vi, ja takk begge deler.
Havfiskesporten er egnet både for gutter og jenter, men her setter NHF og de fleste klubber en nedre alders grense på 14 år.
Den beste måten å komme i kontakt med en lokal Havfiskeklubb på, er å kontakte NHF, eller spørre seg rundt i de forskjellige sportsfiske butikker.
Litt om grunnutstyr til Havfiske :
Stang:
En Havfiskestang bør ha en aksjon fra 12- 80 pund og en lengde på ca. 7 fot. Den ideelle Havfiskestangen er en stang med en aksjon 15 - 40 pund og være minst 7 fot lang. En tynnlinestang bør ha en aksjon på 6 - 30 pund og være minst 8 fot lang. En god stang må du betale minst 700,- kroner for. Om du velger en stang med eller uten trinser er en smak sak
Snelle:
En Havfiskesnelle bør være i størrelse orden 3/0 - 6/0. En 4/0 snelle dekker nok de flestes behov. Du må regne med å betale minst 1000,- kroner for ei god nok snelle. Mange av snellene har øyner / ører for feste av havfiske seler, her må du finne ut om du trenger det. Når du skal kjøpe deg en snelle, så lønner det seg å kontakte den lokale Havfiskeklubben om gode råd.
Snøre / sene:
I dag er det et must å bruke et multifilament snøre som nesten er helt "stumt" altså nesten uten strekk. Når det gjelder de nye super senene, så er det bare prisen på sena som bestemmer hva du skal velge. De fleste senene er laget av samme materiale så du må bare finne din egen favoritt. Tykkelsen på sena bør ligge imellom 0,15mm. - 0,40mm. Husk hvis du fisker under båten/Kjølen på båten, så kan sena bli ødelagt eller revet av.
Svivler:
Det er et stort utvalg av svivler på markedet, men her er kvaliteten sterkt varierende. Ta eks. Søvik og Søberg svivler, de har nesten det samme navn, men kvaliteten på disse er meget stor. Søvik svivler er etter mitt syn en av verdens beste svivler, vist du holder en Søvik og en Søbergsvivel samtidig, så vil du kjenne bla. stor vekt forskjell. Jeg anbefaler å bruke 1/0 svivler til nesten alle tackler, men klart er det fare for stor fisk, så kan det lønne seg å bruke 3/0. Du må også ta hensyn til størrelsen på hempen, både hensyn av kalde fingrer og styrke. Det finnes også mange typer svivler, kanskje de beste svivlene er kulelagersvivler, men her er prisene alt for høye. Jeg anbefaler å bruke en svivel med kulelager på multifilament snøret. Det kan også være lurt å bruke kulelagersvivler når du fisker sei pga. tvinn. Oter svivler til havfiske er bare tull, da disse er meget svekket pga. hullet for det tredje øyet. Når du går til innkjøp av svivler, så lønner det seg å kjøpe 100 stk. om gangen, da får du som regel en langt mer hyggelig pris.
Tackler/opphengere:
Du skal ikke stole for mye på de fabrikklagde tacklene, som regel er knutene for dårlige og at det er sjelden de vet hva vi faktisk bruker. Det lønner seg å kontakte den lokale Havfiskeklubben for å få de riktige tipsene. ( du bør være medlem ). Sena til tacklene er som regel et monofilament snøre og en sjelden gang så bruker vi stålwire. Det er viktig å kjøpe en sene som tåler strekk, brekk og har god knute kvalitet. Du bør ikke bruke tackel/opphenger snøret ditt mer en gang.
Slik får du de forskjellige artene
Torsk:
Pilk og gummimakker kan være en "killer" på Torskefiske, Fisker du på grunt vann, så kan det lønne seg å bruke pilker som har skarpe farger og som skjener litt, pilker du på dypere vann, så lønner det seg å bruke mer kompakte pilker. Bruk blankepilker hvis det er mye sild i sjøen. Det kan være smart å agne pilken med Makrell eller Silde strimler. Prøv å bruke så små pilker du kan etter strøm, avdrift og med hensyn til de andre ombord i båten. Er det mye småsei i vannet, så er det verdt et forsøk med å montere en gummimakk på den øverste splittringen på pilken, her må du heise pilken godt opp i vannet og prøv å få en småsei til å bite på. ( det forbudt å fiske med levende agn ) Fargen på gummimakken er avhengig av hvilken temperatur det er i vannet, så ta med deg et rikholdig utvalg. Vurder også om du kun skal bruke pilk. Å bruke Torskefluer på opphengerne kan til tider være svært effektivt, agn disse med Makrell og reker. Slep til Torsk kan også være en vinner. Det å variere på fiskedybden er også lurt, men glem ikke å følge med dybdene, er hensikten å fiske nært bunnen så må du slippe ut mer snøre der det blir dypere.
Sei:
Gummimakker og krimskrams tackler er det mest effektive til Seifiske. Det har vist seg mange ganger der det er stor Sei, så kan det lønne seg å agne makkene. For å fiske Sei, så må en variere med pilke tempoet, av og til så liker Seien at du pilker med raske bevegelser, mens andre ganger så liker Seien at du nesten holder pilken i ro ( spesielt når du bruker agn ). Husk at Seien står i alle vannlag, så det er bare å finne ut hvor den står.
Lyr:
Lyren liker oftest gummimakker i fargene sort, brun og grønne. Lyren står gjerne i kanter og nært skjær, men her må en passe seg for bunn napp. Til tider så kan det være lurt å bruke agn.
Steinbit:
90% av Steinbitene blir tatt på slep. Tre en selvlysende slange (ca. 10cm.) over en 8/0 krok og monter en spinnerskje på. Det har vist seg at strimler av Sei er det mest effektive agnet for å fiske Steinbit, Makrell duger også. Myten om at det å bruke Blåskjell til Steinbitfiske er sterkt overdrevet, når steinbiten er på hugget så har en ikke tid til å tulle med Blåskjell. Prøv også å dunke blyloddet i bunnen noen ganger og løft snøret sakte opp og gjenta dunkingen. En agnet pilk er også til tider svært effektivt. Vist du vet at det er mye steinbit på en plass, så prøv å finne dybdene fra 25m. til 60m. Det hender av og til at man får Steinbit på opphengerne, Her lønner det seg å montere opphengene nært søkket. Bruk rosa og selvlysende farger. For å fiske Steinbit effektivt, så bør du bruke en krokutløser. Det er ganske fascinerende å se på de som bruker 15 minutter på å ta livet av en Steinbit for så å ta av kroken. Glem ikke at Steinbiten er vanskelig å ta på enkelte strømforhold, det er jo bare å komme tilbake til plassen etter en time eller to.
Lange:
De fleste Langene tar vi på slep agnet med makrell, en spinnerskje er også å anbefale. Agnet pilk kan også være svært så effektivt. Satser du på å få Lange på opphengene, så må disse monteres nært søkket/pilken. Langene står gjerne i groper, bak steiner eller i kantene. De største Langene får vi på + 120 meter. En to kilos lange er en utsøkt matfisk.
Brosme:
Brosmen fisker vi stort sett på samme måte som Lange, men med kanskje litt tykkere ( agn ) utstyr. Vist du får store mengder med Brosme og ikke ønske det, så er kanskje agnet ditt for gammelt, Brosmer på et halvt kilo er ikke mye morsomt.
Hyse:
De fleste Hysene tar vi på opphengene agnet med Makrell eller reke. Er Hysen stor ( over 1,5kg. ) så bør en bruke krok str. 3/0. Tre en selvlysende slangebit halvveis over krokstammen og litt over opphengsløkka. Det er viktig å bruke lange opphengsløkker fordi Hysen suger til seg byttet. Hysen er svært løs i munnen og er lett å miste, så her er det viktig å bruke en myk stang, spesielt i høy sjø. Prøv aldri å løfte opp en Hyse etter snøret, bruk håv eller klepp. Vist du vet at det er mye Hyse på det stedet du fisker, så pleier jeg å si at en skal fiske på 70meters dyp og 70meter fra land.
Flyndrer og knurr:
Flyndrer og knurr fisker vi med slep eller med lange opphengs løkker nært søkket. Kroken bør være langskaftet og ha en str. 4 - 2/0. Bruk lange tynne strimler med Makrell. Sandmark og Børstemark er svært så effektivt, men det er mye "bal" med å skaffe disse. Råreker er et glimrende agn, men det sitter så dårlig fast. Et kjent tips er å bruke perlemorfargete knapper ( fra bestemors syskrin ), det har vist seg at flyndrene lar seg lokke av disse.
Hvitting:
Hvittingen fisker du nesten på samme måte som hyse, men med litt mindre kroker, jeg anbefaler å bruke krok str. 1 – 2/0. Jeg bruker opphengere med lange løkker, tre gjerne en liten selvlysende slangebit halvveis over krokstammen eller en liten selvlysende perle over kroken. Rå reker er ofte en "killer" til Hvittingsfiske, men er den på bittet så har en ikke tid til å rote med rå reker, for de sitter som regel så dårlig fast. Den liker også kokte reker, men jeg foretrekker å bruke makrellfileter pent oppskåret. Hvittingen er en typisk bunnfisk, men den står ofte i høyere vannlag. ( Det finner du fort ut av ) Hvittingen er en kjempe rovfisk i mindre format og den kan du bare kjøre på i en havfiskefestival og det er bortkastet tid å bruke håv eller en klepp. Hvittingen har det fineste hvite kjøttet og regnes som havets kylling.
Pigghå:
Pigghåen kan være en pest og en plage når en fisker med agn, selvsagt er det en takknemmelig art å fiske etter i en havfiskefestival. Pigghåen kan komme inn i fjordene i et enormt antall. Etter at flatfisken tok slutt i den Engelske kanalen, er det nettopp Pigghåen de bruker i Fish and Ships. Pigghåen finnes i alle vannlag ( pelagisk ).Pigghåen liker det meste av hva du kan tilby den av agn, tilsett gjerne luktstoff da den har et meget godt utviklet luktesans. Du bør bruke en langskaftet 3/0 krok og kraftig sene når du fisker etter Pigghå, vist du kjenner på skinnet til Pigghåen, så er den nesten som sandpapir. Her kan du bruke en lengre slangebit for å beskytte sena. Pigghåen har sitt navn etter de kraftige piggene på ryggfinnene og dem skal du passe deg for, ikke at de er giftige, men at kan gi deg en kraftig infeksjon. Når du har landet en Pigghå om bord i båten, så tråkker du på snuten, griper fast i halen og slår den med snuten på båtripa. ( hjernen til Pigghåen sitter fremst på snuten/nesen. Glem ikke at minstemålet for Pigghå er 70 cm.
Makrell:
Den letteste måten å fiske Makrell på, er å bruke tyttebær kroker og gummimakker i str. 3/0-6/0. Når Makrellen er på hugget, så holder det å montere en liten rød slangebit på en rettskaftet krok. Det finnes mange "jalla" tackler som er svært så effektive til Makrellfiske, men de er stort sett av så dårlig kvalitet at de ikke holder lengre enn til noen få nedslipp. Makrellen er lettest å fiske vist du bruker flere kroker. For å fiske stammakrell i fjordene, så kan en prøve å bruke små brisling til agn, ca. midt i vannlagene, du vil nok ikke klare å fylle stampen med den type fiske, men samtidig kan du få Makrellen hele året. Siden Makrellen er så viktig til agn, så bør en ta seg en tur og fylle fryseboksen et par ganger om året. Husk å ta med deg mye is for å holde på kvaliteten.( god kvalitet gir god fangst ) Det er utrolig moro å fiske Makrell med ultralett utstyr.
Leppefiskfamilien:
For å fiske de forskjellige artene i leppefiskefamilien, så kan du bruke krok str, 8 – 1/0. De forskjellige leppefiskene står stort sett veldig grunt om sommeren og trekker på dypere vann om vinteren. Du ser dem ofte under bryggekanter. Det mest effektive agnet til leppefiskene er snegler som man plukker selv i fjæra kanten, et annet kjent godt agn er krabbekjøtt. Skjellkjøtt, Makrell, sild og ellers alt annet agn duger også, men en må ta hensyn til de små munnene som de fiskene har. Oppdrettsnæringa kjøper gjerne leppefiskene hos deg, eks. Rødnebb, Blåstål og Bergnebb, det er fordi at de spiser parasitter på fiskene, eks. lakselus. Den beste matfisken av leppefiskene er Berggylta, den er helt fantastisk til supper og er den stor, så kan en filetere den også til steking. Det finnes et utallige sanger om nettopp Berggylta.
Huskeliste:
| Husk godkjent flyteplagg. |
|
Mat og drikke. |
| Sjøsyketabletter. |
| Ekstra varme klær. |
| Avbitertang til å klippe av en krok som du har fått i ev. fingeren. |
| Ta med deg minst to gode kniver. |
| Husk slofille, den blir du fort glad i |
| Ta alltid med deg fiskestamp. |
| Trenger du å ta med klepp eller håv? |
| Agn og agnboks. |
| Har du en reserve stang og snelle, så kan det være lurt å ta med disse. |
| Ferdig monterte tackler i eks. ringperm med lommer. |
| Løse tackel deler som du kan montere om bord på båten. |
| Et godt utvalg i pilker og søkker. |
| Krokutløser. |
Glidebommer:
Glide bommer bruker du når agnet skal presenteres forsiktig, spesielt der fisken ikke skal kjenne motstanden i et blysøkke. mange fiskearter liker å "nappe" i agnet før den bestemmer seg for å spise det. Det kan også være smart å bruke glidebommer på de artene som suger i seg føden. Det blir sagt at Kveita gjerne legger seg på agnet / maten sin før den bestemmer seg for å spise, da trenger man ikke å ta de kjente MEGA tilslagene. Lengden på glide emnet kan være fra 0,5m. til hele snøret på snellen.
SLEP:
Å bruke slep er det mest effektive til bunnfisk som eks. Lange og Steinbit. En påmontert spinnerskje er å anbefale. Lengden på slepene er veldig avhengig av strøm og avdrift, jo mer strøm og avdrift jo lengre slep. Ca 75cm. holder til de fleste formål. Det er umulig å finne gode slep i sportsfiske butikkene, dessuten er det mest moro å lage egne slep.
Agntackel:
Det er ikke nødvendig å bruke så veldig mye penger på tacklene dine, det viktigste er å lage gode opphengsløkker som går fint i vannet. Bruk gjerne kroker som har et bøyd øye ( blekksprutkroker ) og tre en slange bit halvveis over krokstammen. Fargen på slangebiten velger en etter hvilke fiskeslag en er ute etter. ( Til stimfisk så bruker jeg en rødlig farge og til bunnfisk så bruker jeg en selvlysende slange ) Lengden på opphengstacklene, så bruker jeg å si at de skal være lik stangens lengde. Størrelsen på krokene er veldig avhengig av hvilket fiske man er ut på og hvor en skal fiske. Krokstørrelsen kan være fra 4-16/0. Sena kan være fra 0,25mm til 1,50mm
Pilker:
Hvilke pilker man skal bruke er avhengig av mange forhold eks. dybder, avdrift, sene og årstiden. Når Torsken beiter på småkrabber,
så anbefaler jeg en gul/rød pilk, er det mye sild i sjøen, så anbefaler jeg blanke pilker. På grunt vann, så vil jeg bruke pilker med mye farger og som skjener litt. På større dyp eks. over 30 m. så vil jeg bruke kompakte pilker, gjerne med litt selvlysende materialer. En bør bruke så lett pilk som mulig etter dybde og avdrift.
Gummidyr:
Det selges veldig mye rart i gummi imitasjoner, når det gjelder imitasjoner til havfiske så er det nesten bare blekkspruter, jigger og agnfluer som er brukelig. Et unntak er GULP, det har vist seg å være effektift. Jeg bruker disse hovedsaklig til slep etter en bom eller et slep etter pilk og søkker. Skal jeg anbefale noe så må det være en selvlysende blekksprut til slep og gjerne en spinnerskje påmontert.
Atraktorer:
Bruker du atraktorer, så vil du øke fangsten din med mange %. En atraktor kan være en spinnerskje, en perle, en slangebit, en ratle, en farget fjær, altså noe som lager lyd eller hjelper til å bli sett.
"Hemmelig våpen" I en konkurranse så bruker jeg luktstoff og en krokutløser. Grunnen til at jeg ikke bruker luktstoff på vanlige turer er helt klart prisen på disse. Du kan også knuse blåskjell og legg agnet i sausen av det. En krokutløser er en smart måte for å få kroken fort ut av fisken på, man stikker krokutløseren i krokbøyen og bruker fisken sin egen vekt for å riste den av.
| Generelt om agn:
Agn kan være en pilk, gummimakker, jigger, fluer, atraktorer, generelle opphengere, fiskebiter, skjell, forskjellige marker, snegler, krabbekjøtt, kråkebollerogn og fabrikk lagde agntyper. Altså naturlige og kunstige agntyper. Skal du velge et naturlig agn eller et kunstig agn? Denne siden kommer til å handle mest om de naturlige agntyper. Det er nok ikke mange av de Norske hjem som ikke har noe slags fiskeutstyr liggende hjemme og de fleste er nok kjent med de forskjellige pilketeknikker, da mener jeg en slukstang eller et harpe / dorgesnøre ol. Til hyttebruk, så bruker jeg selv mye sluker på 60g. og har fått veldig mange spennende fiskeslag på disse, jeg har beskrevet det tidligere på tipssidene mine at dess større pilk / sluk jeg bruker, dess mindre fisk får jeg i antall. Ved bruk av kunstige agntyper, så vil du også utelukke mange fiskearter, for her vil du nesten bare stimulere synet på fisken. hurtiggående fiskeslag som makrell og sjøørret jakter hovedsaklig med synet. Det kan være svært så lurt å kombinere naturlige og kunstige agntyper sammen. Det er sjelden noe suksess å pilke på større dyp. ( + 150m ) Vist du skal pilke på større dyp, så kan du agne pilken. Hvordan virker en pilk??? Jo, pilkens/slukens gange ser ut som en syk og skadd fisk, så her våkner rovdyret i fisken og det er videre kjent at den sterkestes rett råder. Her må du prøve å tenke på de forskjellige sanseorganene fisken har. Ved bruk av naturlige agntyper ( også luktstoffer ) så vil du også kunne stimulere synet på fisken, luktesansen, smaksansen, jaktinstinktet og ikke minst sidelinjen som er en av fiskens største sanseorgan. Jeg anbefaler deg å kjøpe en fiskebok der det er beskrevet hva som er den naturlige føden til de forskjellige fiskearter du ønsker å fiske. Skal krokspissen synes? Vist fisken ser krokspissen, så vil den likevel ikke skjønne hva det er, her må en passe seg for å ikke miste krokingsevnen ved å bruke for mye agn i forhold til krokstørrelsen. I noen tilfeller, så kan det være lurt å bruke mye agn selv om kroken er liten, da er det bare å surre fast agnet nærmere krokøyet med elastisk ulltråd. Ved bruk av kroker med stort øye, så kan du også feste agnet med en splittbinders igjennom øyet på kroken. Har du prøvd å bruke to kroker på slepet? En annen løsning kan være å skjære bort kjøttet der kroken skal festes, altså bare la skinnet være igjen der kroken festes og likevel ha et fristenes kjøttstykke hengenes etter. Det går også fint å bruke kroker med mottagere på krokskaftet. Hvor stort agn skal vi bruke? Her er variasjon meget stor, først er det avhengig av hvilke arter en er ute etter eller hvor stor fisk i de forskjellige arter du forventer å få der du skal fiske, det er jo stor forskjell om du skal fiske på Sjørøya eller i Halden. Min erfaring er mye agn = storfisk, men antall fisk jeg lander i stampen er få. Jeg synes at de fleste bruker alt for stort agn når de fisker, dessuten så utelukker du mange fiskeslag ved bruk av for stort agn. Min anbefaling er å bruke så smått agn du kan etter sted og forhold, bruker du tre kroker tilstammens, så prøv å bruke både stort og smått agn til du finner ut hva som finnes av fisk under båten. Skal agnet ligge i ro ved bunnen eller i vannlaget? Det er mange som trur at en skal fiske passivt når en bruker agn, altså latt agnet ligge helt i ro ved bunnen, det er helt feil ved de fleste tilfeller. Jeg anbefaler å være like aktiv som ved pilkefiske, jeg mener ikke at du skal pilke med naturlig agn, men innimellom løfte agnet opp fra bunnen og lage liv i agnet. Jeg har ofte opplevd at fisken biter på nettopp da jeg løfter opp agnet en meter eller tre. Noen ganger så kan det lønne seg å dunke agnet i bunnen, latt agnet ligge i ro i noen minutter for så å lage liv og røre ved å heise det litt opp igjen. Vist du fisker på bløtbunn, så må du huske på at du vil virvle opp mye slam og grums, det ser du ofte på agnet ditt, da er det som regel helt grått og tilsmusset av bunnslammet. Ved å bevege agnet ditt ofte, så vil små agnpartikkler falle av agnet ditt og det kan være nok til at fisken får snusen på agnet ditt. De fleste fiskearter er veldig nysgjerrig og vil bli tiltrukket av bevegelsene dine. Vel, det er aldri en regel uten unntak, skal du fiske skater så er trikset å la agnet ligge helt i ro, men vist du varierer dine bevegelser så vil du få flere fisker og arter. Vist du nå har skjønt det, og du får veldig mange napp uten at du får fast fisk, da anbefaler jeg deg å øke lengden på opphengsløkkene dine ( el. slepet ) eks. Hysen suger i seg nesten all føde, er opphengsløkkene for korte, så vil du her ta et tilslag før fisken har fått agnet langt nok ned i munnen. Så poenget mitt er at du skal fiske aktivt med agn, ja selv om båten ligger oppankret. Oversikt over de mest brukte naturlige agntyper: Makrell: Det er naturlig for meg å begynne å skrive om Makrell
som agn, jeg mener Makrell er det beste agnet som er å få tak i. Det er
ikke bare det at makrell er et ekstremt godt agn til havfiske, det er
også det mest takknemmelige agnet og skaffe, da mener jeg at det er lett
å skaffe selv ved å stikke ut på en makrellauke to til tre ganger i året
for å fylle opp fryseboksen. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta med
deg rikelig med is for å holde en maksimal kvalitet på det agnet du skal
bruke på fisketurene. Agn kvaliteten skal være vel så god som
matkvalitet. Her må du også passe på å ikke fylle opp fryseboksen med
agnmakrell slik at det tar for lang tid med innfrysningsprosessen. Du må
heller ikke sløye makrellen før du fryser den ned, tenk deg all den gode
blodsmaken fra agnet som vil da gå bort. Du får lett kjøpt
makrellfileter i butikkene, men de er jo kjemisk vasket for godluktene.
Det å bruke fersk nyfisket makrell som agn, er for meg en nødløsning,
skjønt her er det fristenes med å fiske med hel makrell som agn. ( det
er ikke lov å montere levende agn på krokene ) Reker: Reker er mitt favoritt agn nummer to, det er kanskje det mest lette agnet å skaffe til en hver tid, enten du kjøper rekene i en vanlig matvarebutikk, hos fiskehandleren, direkte fra reketråleren og fra de forskjellige bensinstasjoner som reklamerer med nykokte krabber og reker. De rekeformene du kan bruke er kokte reker, råreker, hermetiserte reker og reker i lake. Kokte reker er nok det jeg sverger mest til, jeg anbefaler å rive av hodet på reken slik at rekeduften blir mer intens, du kan også ta av skallet på halepartiet, men la skallet på selve rekekroppen sitte igjen, det er for å få et godt feste til kroken. Her går det også å feste rekene fast med en elastisk ulltråd, et annet triks er å feste rekene fast med en makrellstrimmel, sildestrimmel og sei strimmel. Om rekene skal være ferske er et vidt tema, personlig så bruker jeg ferske reker som er frossen og lar noen reker tine opp om gangene ombord i båten, på større dyp så kan det lønne seg å bruke gamle reker da disse lukter mer intenst. Du kan tre på mange reker samtidig der du ønsker større fisk, men på mange fiskearter som gjerne ikke blir så store, så kan du dele opp rekene i småbiter. Det er mange som sverger til bare råreker, jeg bruker råreker vist jeg klarer å skaffe disse, her bør du avtale med reketråleren om å legge av noen til deg. Råreker er et meget effektivt agn til de fleste fiskearter, du bør prøve det. Den største ulempen med råreker er at de henger dårlig fast på kroken, så å bruke råreker på dybder større enn 70m. er ikke å anbefale. Hermetiserte reker og reker i lake er for meg en nød løsning, da disse er "kjemisk" vasket for godluktene. Så nå må du bare huske på å ikke spise opp alle rekene selv under fisketuren. Sild, Sil og Brisling: Du kan bruke silda og forsåvidt alle fete fiskearter på samme måte som makrell. Høstsilda er mye fetere i kjøttet en vårsilda. Når det gjelder å bruke sildebiter som agn, så er min beste erfaring ved bruk av så fersk sild som mulig. Frossen, opptint sild henger svært dårlig på kroken, så her bør du surre fast agnet med tråd eller å feste sildebitene med andre fiskestrimmler som eks. sei og makrell. Det er mange som bruker hele sild som agn etter stortorsken. Det kan være en "killer" å bruke hele brislinger og sil ( tobis ) som agn der fisken går pelagisk i alle vannlag for å jakte på føden. Ved bruk av hel Brisling, så må du tenke på krokingsevnen og la fisken få tid til å svelge agnet. I nord Norge, så er det lett å spa opp "bakkasild" ved langfjæra. Skjell, muslinger, snegler, kråkebollerogn og krabbekjøtt: Her kommer det en liten oversikt over noen "selvplukk" agntyper. - Skjell kan være så mangt, om det gjelder blåskjell, kamskjell, o skjell ol. Nyplukket blåskjell er svært så effektivt til agn, men sitter svært så dårlig på kroken, prøv å feste kroken ved festemuskelen. Hermetiserte blåskjell og kokte blåskjell er lett å få tak i hos de fleste matvarehandlerene og de sitter langt bedre på kroken. Har du råd til å bruke kokte kamskjell som agn? - Det er mange forskjellige snegle arter som du kan finne langs fjære kanten og alle disse er meget bra å bruke til agn. Her er det bare å knuse sneglehuset og tre på en hel snegl eller småbiter av disse, du vil bli overrasket over hvor godt de henger på kroken. Kråkebollerogn er en agntype som flere bør bruke, det kan være det mest "giftige" agnet du kan bruke. - Prøv også å bruke krabbekjøtt til agn, du kan også bruke en hel krabbe til agn når krabben holder på å skifte skall. Hvordan skal vi få skjellkjøttet, kråkebollerogn og krabbekjøttet til å sitte fast på kroken? Det er mange som bruker et hårnett eller et annet nett til å pakke inn agnet slik at det henger i hop, det å bruke en fingerbandasje er også et triks du bør prøve. Men mitt gulltips er å fryse ned eks. blåskjellkjøttet ned i de samme brettene du lager isbiter til dine drinker, da er det mye lettere å pakke inn kjøttet i eks. hår nettet. Sei: Seien kan på mange måter også brukes som makrellen. Prøv helst å bruke blodfersk sei til agnfiske. Det er helt rått å bruke sei strimler til steinbitfiske, helst lange og tynne strimler. Det er også populært å bruke hele sei til å fiske rett under seistimen, nå snakker vi om stortorsken. Jeg har også sett de som fisker med hel sei har truffet rett i kjeften på breiflabben. Av en eller en annen grunn, så har jeg aldri fått hyse når jeg bruker sei som agn. Seien bruker jeg ofte som et bindemiddel der de andre agntypene henger dårlig fast. Børstemark, fjæremark, sandmark og meitemark: Det er vel bare i nord Norge at forskjellen mellom flo og fjære er så stor at en kan høste lett store mengder med fjæremark, det er fjæremarken som lager de spiralformede pyramidene du kan se på grunt vann. Pga. tilgjengeligheten på disse markene, så blir dessverre ikke fjæremarken brukt så mye som den burde. Børstemarken er noe lettere å skaffe, jeg plukker den fra fortøyningstauet til båten min, den gjemmer seg ofte blant blåskjellene som henger fast på tauet. Børstemarkene gyter i mars måned og er du heldig så kan du se hele "skyer" av børstemarken. Her har de fleste fiskearter seg et lett måltid. Vist du er så heldig å komme over gytingen på børstemarkene, så holder det å bruke en skolisse med krok og "skitt fiske" Det er utrolig hvor mange forskjellige meitemark arter som finnes i Norge og det er vel kanskje det agnet som er lettest å skaffe, de selger også meitemark på noen av sportsfiskebutikkene hele året. Vist du skal grave etter meitemark selv, så prøv først der du vet at det er en nærings rik jord, brennesle vokser ofte der. Når du fisker med meitemark og ønsker at agnet skal flagre over bunnen, så er det bare å sprøyte inn luft med en legesprøyte. ( det fungerer bare på grunnt vann ) De fleste meitemarkene lever veldig kort i saltvann. Viste du at børstemark og fjæremark dør i lyn og torden? ( ok, bare de som er gravd opp da vel ) Du bør bruke de forskjellige marktypene, ved mudderbunn og spesielt til flatfisk Blekkspruter og akkar: Blekksprutene er en av hovedføden til mange fiskeslag. Jeg bruker som regel bare biter av disse, da blekksprutkjøttet gir lite lukt og smak, så pleier jeg å kombinere det med andre agntyper. Det er lett å formskjære blekksprutene til de formene du måtte ønske og de sitter meget godt fast på kroken. Flesk, svor og spekk: Det er veldig mange fra den eldre garde som forteller at de brukte fleskesvor som de tygget bløt før bruk, jeg har ikke brukt fleskesvor til agn, ja du må gjerne prøve det, men jeg mener "krigen er slutt" Her må det også nevnes at i USA så får du kjøpt større stykker med svor slik at du kan skjære opp svoret i de former du måtte ønske, spesielt der du skal etterligne jigger, fisker og andre byttedyr / fisk. Yrkesfiskerne forteller at de brukte nise og selspekk når de fisket etter håkjerring, det har jeg heller ikke prøvd, men det står faktisk på min dagsorden. Generelt så er vel ikke animalske agntyper noe for sportsfiskeren? Andre fisketyper til agn bruk: Alle fete fisketyper som, laks, uer, horngjel, ål, ørret mm. burde hvert brukt mer som agn. Som barn, så fanget vi ofte trepigget stingsild og tangsprell, de er også fine å bruke hel som agnfisk. Her er det bare å prøve og feile. Husk å lese deg til hva de forskjellige fiske arter har som hovedføde. Luktstoffer: Bruk gjerne luktstoffter til agnet ditt, men ikke på alt agnet samtidig, det kan jo være at fisken foretrekker en naturlig lukt. Ulempen med de forskjellige luktstoffene du får kjøpt i butikkene er helt klart prisen på disse, her kan du knuse en masse med blåskjell ol. i et plastbeger og legg agnet i sausen av det.
|