Forskjellige agntyper

Makrell:

Det er naturlig for meg å begynne å skrive om Makrell som agn, jeg mener Makrell er det beste agnet som er å få tak i. Det er ikke bare det at makrell er et ekstremt godt agn til havfiske, det er også det mest takknemmelige agnet og skaffe, da mener jeg at det er lett å skaffe selv ved å stikke ut på en makrellauke to til tre ganger i året for å fylle opp fryseboksen. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta med deg rikelig med is for å holde en maksimal kvalitet på det agnet du skal bruke på fisketurene. Agn kvaliteten skal være vel så god som matkvalitet. Her må du også passe på å ikke fylle opp fryseboksen med agnmakrell slik at det tar for lang tid med innfrysningsprosessen. Du må heller ikke sløye makrellen før du fryser den ned, tenk deg all den gode blodsmaken fra agnet som vil da gå bort. Du får lett kjøpt makrellfileter i butikkene, men de er jo kjemisk vasket for godluktene. Det å bruke fersk nyfisket makrell som agn, er for meg en nødløsning, skjønt her er det fristenes med å fiske med hel makrell som agn. ( det er ikke lov å montere levende agn på krokene )
Min favoritt makrell til agn er helt klart frossen makrell, Det er fordel at den er lett å skjære opp i de formene jeg liker å bruke til de forskjellige fiskeartene som jeg jakter på, her er det også viktig å bruke sylskarpe kniver slik at du kan skjære opp agnet med en kirurgisk prestasjon. Det er ikke av veien å bruke en brodersaks til agnutformingen. Frossen makrell gir et meget godt luktspor i "smeltevannet". Et godt tips er å ta opp bare en makrell om gangen, slik at du har frossen makrell under hele fisketuren. En makrell består av to typer kjøttstykker, den lyse bukdelen og den mørke kjøttfulle delen.Her må du også tenke på at den lyse bukdelen har " skinn" på begge sider og dermed så avgir den lite lukt, men på en annen side, så er det fint å bruke den lyse siden der agnet skal etterligne en fisk pga. gjenskinnet. Vist du har rikelig med agnmakrell med deg på fisketuren, så anbefaler jeg deg å bare bruke den mørke kjøttfulle delen til agn. Det de fleste gjør feil ved agnfiske, er å presentere agnet feil, min erfaring er å alltid montere agnet på den smaleste delen av agnet på krokene, det er bare å følge med under nedslippet og se om agnet "slår" på vei ned til drømmefisken din, det er feil etter min mening. Vist agnet går logrende ned, så er du kommet på rett vei og dessuten så vil agnet nå bunnen mye raskere ved riktig presentasjon. Begynn alltid med mindre agnstykker, da vil du som regel få mye mer fisk og flere spennende fiskearter. Vist det er bare store fisker du er ute etter, så er det ikke av veien å bruke en hel halvside om gangen til agn. Når du fisker på store dyp, så er det kjekt å vite at agnet henger på helt ned til bunnen, den bakre delen av makrellfileten mot halestykket er den sterkeste delen på skinnet til makrellen, der bør du feste kroken. Det å surre agnet fast med elastisk ulltråd kan også være lurt, ja selv om agnet er dypfryst, den elastiske ulåtråden vil jo stramme seg etter når makrellen tiner. Når jeg fisker på store dyp eller i en torskestim, så pleier jeg å skjære bort midt beinet på makrellen, slik at det er bare to flagrende makrellfileter som henger fast i hodet på makrellen, da blir mye lukt og smak frigjort, her må du passe på avdriften på agnet, motstanden blir her meget stor. Du bør alltid bruke en skjærefjøl når du skjærer opp agnet, fjøla bør være rein og fri for fremmende luktstoffer, legg aldri agnet ned på dørken på båten, der er det ofte olje og diesel søl. Tilsett gjerne luktstoffer på agnet ditt, men unngå å bruke luktstoff på alt agnet, det er jo ikke bestandig at alle arter liker det. De forskjellige luktstoffene er etter min mening alt for kostbare, så her kan du ta en god slump med blåskjell og knuse det i et plastbeger og legg agnet i sausen av det. Tilslutt, så vil jeg fraråde dere å pakke inn frossen makrell i avispapir, grunnen er så enkel at papiret vil trekke ut mye av vesken / fuktigheten på makrellen, pakk makrellen først inn i en plastpose, for så å pakke den inn i avispapir. En kjølebag tar veldig stor plass, men kvaliteten på agnet oppveier den ulempen. Taggmakrell / Hestemakrell kan ikke sammenlignes med vanlig makrell som agn, for det første så er sidelinjen dekket med benplater og er vanskelig å utforme i den formen en ønsker og ikke minst at lukt og smak er betydelig mindre, taggmakrell/hestemakrell er en nød løsing for meg, men man "tager det man haver"

Reker:

Reker er mitt favoritt agn nummer to, det er kanskje det mest lette agnet å skaffe til en hver tid, enten du kjøper rekene i en vanlig matvarebutikk, hos fiskehandleren, direkte fra reketråleren og fra de forskjellige bensinstasjoner som reklamerer med nykokte krabber og reker. De rekeformene du kan bruke er kokte reker, råreker, hermetiserte reker og reker i lake. Kokte reker er nok det jeg sverger mest til, jeg anbefaler å rive av hodet på reken slik at rekeduften blir mer intens, du kan også ta av skallet på halepartiet, men la skallet på selve rekekroppen sitte igjen, det er for å få et godt feste til kroken. Her går det også å feste rekene fast med en elastisk ulltråd, et annet triks er å feste rekene fast med en makrellstrimmel, sildestrimmel og sei strimmel. Om rekene skal være ferske er et vidt tema, personlig så bruker jeg ferske reker som er frossen og lar noen reker tine opp om gangene ombord i båten, på større dyp så kan det lønne seg å bruke gamle reker da disse lukter mer intenst. Du kan tre på mange reker samtidig der du ønsker større fisk, men på mange fiskearter som gjerne ikke blir så store, så kan du dele opp rekene i småbiter. Det er mange som sverger til bare råreker, jeg bruker råreker vist jeg klarer å skaffe disse, her bør du avtale med reketråleren om å legge av noen til deg. Råreker er et meget effektivt agn til de fleste fiskearter, du bør prøve det. Den største ulempen med råreker er at de henger dårlig fast på kroken, så å bruke råreker på dybder større enn 70m. er ikke å anbefale. Hermetiserte reker og reker i lake er for meg en nød løsning, da disse er "kjemisk" vasket for godluktene. Så nå må du bare huske på å ikke spise opp alle rekene selv under fisketuren.

Sild, Sil og Brisling:

Du kan bruke silda og forsåvidt alle fete fiskearter på samme måte som makrell. Høstsilda er mye fetere i kjøttet en vårsilda. Når det gjelder å bruke sildebiter som agn, så er min beste erfaring ved bruk av så fersk sild som mulig. Frossen, opptint sild henger svært dårlig på kroken, så her bør du surre fast agnet med tråd eller å feste sildebitene med andre fiskestrimmler som eks. sei og makrell. Det er mange som bruker hele sild som agn etter stortorsken. Det kan være en "killer" å bruke hele brislinger og sil ( tobis ) som agn der fisken går pelagisk i alle vannlag for å jakte på føden. Ved bruk av hel Brisling, så må du tenke på krokingsevnen og la fisken få tid til å svelge agnet. I nord Norge, så er det lett å spa opp "bakkasild" ved langfjæra.

Skjell, muslinger, snegler, kråkebollerogn og krabbekjøtt:

Her kommer det en liten oversikt over noen "selvplukk" agntyper. - Skjell kan være så mangt, om det gjelder blåskjell, kamskjell, o skjell ol. Nyplukket blåskjell er svært så effektivt til agn, men sitter svært så dårlig på kroken, prøv å feste kroken ved festemuskelen. Hermetiserte blåskjell og kokte blåskjell er lett å få tak i hos de fleste matvarehandlerene og de sitter langt bedre på kroken. Har du råd til å bruke kokte kamskjell som agn? - Det er mange forskjellige snegle arter som du kan finne langs fjære kanten og alle disse er meget bra å bruke til agn. Her er det bare å knuse sneglehuset og tre på en hel snegl eller småbiter av disse, du vil bli overrasket over hvor godt de henger på kroken.

Kråkebollerogn er en agntype som flere bør bruke, det kan være det mest "giftige" agnet du kan bruke. - Prøv også å bruke krabbekjøtt til agn, du kan også bruke en hel krabbe til agn når krabben holder på å skifte skall. Hvordan skal vi få skjellkjøttet, kråkebollerogn og krabbekjøttet til å sitte fast på kroken? Det er mange som bruker et hårnett eller et annet nett til å pakke inn agnet slik at det henger i hop, det å bruke en fingerbandasje er også et triks du bør prøve. Men mitt gulltips er å fryse ned eks. blåskjellkjøttet ned i de samme brettene du lager isbiter til dine drinker, da er det mye lettere å pakke inn kjøttet i eks. hår nettet.

Sei:

Seien kan på mange måter også brukes som makrellen. Prøv helst å bruke blodfersk sei til agnfiske. Det er helt rått å bruke sei strimler til steinbitfiske, helst lange og tynne strimler. Det er også populært å bruke hele sei til å fiske rett under seistimen, nå snakker vi om stortorsken. Jeg har også sett de som fisker med hel sei har truffet rett i kjeften på breiflabben. Av en eller en annen grunn, så har jeg aldri fått hyse når jeg bruker sei som agn. Seien bruker jeg ofte som et bindemiddel der de andre agntypene henger dårlig fast.

Børstemark, fjæremark, sandmark og meitemark:

Det er vel bare i nord Norge at forskjellen mellom flo og fjære er så stor at en kan høste lett store mengder med fjæremark, det er fjæremarken som lager de spiralformede pyramidene du kan se på grunt vann. Pga. tilgjengeligheten på disse markene, så blir dessverre ikke fjæremarken brukt så mye som den burde. Børstemarken er noe lettere å skaffe, jeg plukker den fra fortøyningstauet til båten min, den gjemmer seg ofte blant blåskjellene som henger fast på tauet. Børstemarkene gyter i mars måned og er du heldig så kan du se hele "skyer" av børstemarken. Her har de fleste fiskearter seg et lett måltid. Vist du er så heldig å komme over gytingen på børstemarkene, så holder det å bruke en skolisse med krok og "skitt fiske" Det er utrolig hvor mange forskjellige meitemark arter som finnes i Norge og det er vel kanskje det agnet som er lettest å skaffe, de selger også meitemark på noen av sportsfiskebutikkene hele året. Vist du skal grave etter meitemark selv, så prøv først der du vet at det er en nærings rik jord, brennesle vokser ofte der. Når du fisker med meitemark og ønsker at agnet skal flagre over bunnen, så er det bare å sprøyte inn luft med en legesprøyte. ( det fungerer bare på grunnt vann ) De fleste meitemarkene lever veldig kort i saltvann. Viste du at børstemark og fjæremark dør i lyn og torden? ( ok, bare de som er gravd opp da vel ) Du bør bruke de forskjellige marktypene, ved mudderbunn og spesielt til flatfisk

Blekkspruter og akkar:

Blekksprutene er en av hovedføden til mange fiskeslag. Jeg bruker som regel bare biter av disse, da blekksprutkjøttet gir lite lukt og smak, så pleier jeg å kombinere det med andre agntyper. Det er lett å formskjære blekksprutene til de formene du måtte ønske og de sitter meget godt fast på kroken.

Flesk, svor og spekk:

Det er veldig mange fra den eldre garde som forteller at de brukte fleskesvor som de tygget bløt før bruk, jeg har ikke brukt fleskesvor til agn, ja du må gjerne prøve det, men jeg mener "krigen er slutt" Her må det også nevnes at i USA så får du kjøpt større stykker med svor slik at du kan skjære opp svoret i de former du måtte ønske, spesielt der du skal etterligne jigger, fisker og andre byttedyr / fisk. Yrkesfiskerne forteller at de brukte nise og selspekk når de fisket etter håkjerring, det har jeg heller ikke prøvd, men det står faktisk på min dagsorden. Generelt så er vel ikke animalske agntyper noe for sportsfiskeren?

Andre fisketyper til agn bruk:

Alle fete fisketyper som, laks, uer, horngjel, ål, ørret mm. burde hvert brukt mer som agn. Som barn, så fanget vi ofte trepigget stingsild og tangsprell, de er også fine å bruke hel som agnfisk. Her er det bare å prøve og feile. Husk å lese deg til hva de forskjellige fiske arter har som hovedføde.

Luktstoffer:

Bruk gjerne luktstoffter til agnet ditt, men ikke på alt agnet samtidig, det kan jo være at fisken foretrekker en naturlig lukt. Ulempen med de forskjellige luktstoffene du får kjøpt i butikkene er helt klart prisen på disse, her kan du knuse en masse med blåskjell ol. i et plastbeger og legg agnet i sausen av det.

Gulp:

Kunstig agn som brukes ofte som tilbehør sammen med naturlig agn. Eller sammen med softbaits og pilker etc. for å sette lukt og smak.